– De er jo barnebarna mine. For meg er det ungene som står i fokus. Det betyr alt for meg at de skal ha det bra, sier «Agnes» til Stange­avisa.

Akutt behov

Tidligere i år oppsto det en akutt situasjon, som gjorde at datteren hennes ikke leng­er kunne ta hånd om de to mindreårige barna sine, en jente og gutt. Agnes var ikke i tvil om hva hun ønsket å gjøre i den krevende situasjonen: å stille opp for å etablere et nytt hjem for de to barne­barna sine.

Vi treffer Agnes og samboeren hennes «Frode» hjemme i det koselige huset, som nå er blitt fyllt med livet til to småbarn.

– Det er klart det er en omstilling å skulle starte på nytt att med småbarn, når du har rundet 50. Men det kom helt i skyggen av at vi ønsket å stille opp for barne­barna og skape et godt hjem. For meg var det også viktig at de skulle kunne fortsette å vokse opp sammen som søsken, ikke bli splittet på to forskjellige fosterhjem, sier Agnes.

– Alternativet kunne fort blitt at de hadde havnet i fosterhjem et helt annet sted i Norge, og at vi hadde mistet all kontakt med dem, sier Frode.

Kontaktet

barnevernet

Det var Agnes selv som tok kontakt med barnevernet i Stange, da barnebarna brått måtte flytte i beredskapshjem i mars i år.

– Jeg skal innrømme at avstanden mellom oss og barnevernet var veldig stor i det første møtet vi hadde med dem. Men vi kom etter hvert fram til enighet, og har hatt et veldig flott samarbeid siden. Vi som par måtte jennom ganske omfattende «kryssforhør», der både barndommen vår og mange andre private forhold ble gjenstand for utspørring, før vi ble godkjent som fosterhjem. Vi måtte også legge fram utvid­ede politiattester. Men alt dette synes jeg bare er flott. Det er viktig at barne­vernet gjør en grundig jobb for å finne de beste fosterhjemmene til barna dette gjelder. Disse barna har jo ofte med seg endel bagasje når de flytter inn i fosterhjem, og da er det viktig at de opplever at det nye hjemmet tilbyr stabilitet, omsorg og trygge rammer, sier Agnes.

Flyttet inn

I mai flyttet de to barne­barna inn hos Agnes og Frode. Tidsperspektivet er at dette trolig blir en perma­nent løsning, fram til barna er voksne.

– Nå fylles hverdagen vår av ting som også andre småbarnsfamilier fyller dag­ene med. Vi står opp rundt 6.30 mandag til fredag. Det er morgenstell og påkledning. Smøring av matpakker og kjøring til barnehage og skole. Hent­ing i barnehage og SFO på ettermiddagen. Middag, lekser og fritidsaktiviteter på ettermiddagene og kveldene. Blant annet er begge ungene med på turn i Løten. Det synes de er kjempegøy. Og så liker vi alle å være mye ute. Nå som snøen er kommet, er det ekstra artig. Når kveld­en kommer, er vi gode og trøtte alle sammen, sier Agnes.

Barna synes også det er gøy å være med Frode på jobb i fjøset – og når han kjører traktor.

– Nylig kom jeg inn i fjøset, og så at en av kuene var i ferd med å kalve. Da ringte jeg til Agnes, og alle tre kom bort til fjøset med en gang. Barna syntes det var kjempegøy å se at kalv­en ble født, sier Frode.

Slår seg til ro

Både Agnes og Frode opplever at barnebarna slår seg mer og mer til ro med at dette er den nye og perma­nente bosituasjonen for dem alle.

– De har fortsatt kontakt med mor, på den måten at hun kommer på besøk hit til oss av og til. Men hun ring­er alltid for å høre om det passer først, før hun kommer. Av og til har vi planlagt andre aktivitieter med barna, og da sier vi at det ikke passer idag. Det er vi som bestemmer, og barnas beste kommer først, sier Agnes.

I begynnelsen var det krevende for spesielt minste­jenta at mor dro igjen etter slike besøk. Dette begynner nå å gå seg til.

– Det var noen tårer i starten når mor skulle gå igjen etter besøk. Men nå går dette mye bedre. De vet at mamma kommer tilbake, sier de to.

Skolen

Agnes har hatt permisjon fra jobben sin, etter at hun tok over ansvaret for barnebarna. Det blir lange dager og mye nytt å forholde seg til, i tillegg til det å ha omsorgen for de to.

– Gutten begynte på skolen i høst, og jeg merk­er jo at det er skjedd mye siden jeg hadde egne barn i skolen. Ikke minst dette med data og internett. Det er mye å sette seg inn i, smiler Agnes.

På det første foreldremøtet på skolen valgte hun å være ærlig på hvem hun er, da foreldrene skulle presentere seg.

– Jeg sa jeg var bestemor, men at barna bor i fosterhjem hos oss. Det var ingen som reagerte negativt på det, sier Agnes.

Hun legger til at hun bare har gode erfaringer med barnevernet i Stange, og at amarbeidet fungerer godt.

– Vi får veldig god oppfølging fra barnevernet og BUF-etat. De har blant annet hjulpet oss med alt det formelle rundt det at barna har flyttet til oss, som adresseendring og barnetrygd. I tillegg skal de komme på besøk til oss fire ganger i året. Er det noe vi lurer på, kan vi ringe når som helst for å få råd, sier Agnes.

I tillegg har de begge deltatt på flere kurs for foster­foreldre, som har vært svært nyttige.

– Det er nesten så jeg synes slike kurs burde vært obligatioriske for alle førstegangsfødende. Vi har lært enormt mye om hvordan barn tenker og opplever ting. Det er til stor hjelp for oss i oppgaven som fosterforeldre, sier Frode.

Anbefaler

Frode og Agnes nøler ikke med å anbefale andre som er i liknende situasjoner til å stille opp som fosterforeldre, om barn i nær familie trenger et trygt sted å bo og vokse opp.

– Dette oppleves som svært meningsfullt og viktig. Og samarbeidet med barnevernet har vi ingen ting å klage på. Tvert imot. Vi ser løsningene vi kom fram til sammen med dem er gode for barnebarna mine, avslutter Agnes.

NB: Navnene som brukes i denne artikkelen er fiktive, av hensyn til de to barna dette gjelder.