• KJØTTRIK OG SMAKFULL: Stangekyllingen er langt mer kjøttfull og sma ksrik enn andre kyllinger. 35 ansatte jobber hver dag med videreforedling av 850.000 kyllinger hvert år, forteller daglig leder Peter Aronsen.

«Stangekyllingen» regnes som kylling­enes Rolls Royce i Norge. Gourmet-kyll­ingen setter Stange på kartet. Men helt ufrivillig. De kjøttfulle og livsglade fjærkrabatene er nemlig vokst opp helt andre steder enn i vår kommune.

På besøk

Det blir et hjertelig og humørfyllt treff, når Stangeavisa stikker innom bedriften Stanges Gårds­produkter. Bedriften alle tror ligger i Stange er nemlig lokalisert til Tønsberg – rundt tre timers kjøretur fra Stange.

– Jo da, det er en del av hverdagen vår, dette at kunder og leve­randører tror vi er en Stange­bedrift. Det har skjedd flere gang­er at folk som skal på besøk hit har ringt og sagt at «nå står vi ved avkjøringa til Stange, hvor holder dere til?». Da må jeg fortelle dem at de bare må fortsette kjøreturen noen timer til, ler daglig leder Peter Aronsen.

«Der kommer Stange med kylling»

«Stangekyllingen» startet under merke­navnet «Landkylling» for 30 år siden. Bedriftens gründer, Arnt-Harald Stange, drev med opprett av kalkun, og ergret seg over at det var så dårlig kvalitet på kyll­ingene som norske forbrukere kunne kjøpe i butikken og få servert på restaurant. Stort sett dreide det seg om 800-grams tørre kyllinger, hardt krydret med grillkrydder. Gjerne stykket opp i små deler og solgt frossen i form som «Lørdagskylling» eller liknende.

– Det startet i det små, nærmest som en hobby. Ideen var å komme fram med en mer kjøttrik og smakfull kylling. I starten leverte jeg bare til restauranter i Oslo, blant annet til kokken Eivind Hellstrøm. Når jeg kom til kjøkkenet hans pleide de ansatte å si at «nå kommer Stange med kylling». Så på den måten ble navn­et etter hvert til «Stange­kylling», forteller Arnt Harald Stange – til Stangeavisa.

I dag har han solgt seg ut av bedriften, men er fortsatt ansatt som «altmuligmann» og glødende opptatt av å stadig levere bedre og mer smakfullt hvitt kjøtt til det norske folket.

Nye eiere

Rema 1000 kom i 2013 inn på eier­siden, og eier i dag 95 prosent av Stanges Gårdsprodukter AS. Daglig leder Peter Aronsen eier de siste fem prosentene.

Visjonen de 35 ansatte i bedriften jobber etter er imidlertid den samme som for 30 år siden; å lever den beste, saftigste og mest smakfulle kyllingen som er å få tak i i Norge. Og det lykkes de godt med.

– De siste årene har produksjonen og salget vårt årlig økt med 10 til 15 prosent. Hvert år får vi 2.000 tonn med råvarer inn dørene her. I år vil dette bety at vi skal levere 850.000 kylling­er, 30.000 kalkuner og 70.000 ender til restauranter og  Rema 1000-butikker over hele Norge. Alt med emballasje med merkenavnet vårt «Stange» godt synlig, forteller Peter Aronsen.

Og legger til at han har stor tro på på vekst også i framtida.

– Forbrukerne blir stadig mer bevisste på maten de kjøper. Den skal være sunn, kortreist og gjerne økolog­isk. Dyrene skal ha det godt, og forbukerne vil vite hi­storien bak maten de spiser– hvor kommer den fra og hvem har laget den. Det passer bra for en bedrift som oss, der fokuset på kvalitet har første prioritet.

Eget fôr

– Hva er hemmeligheten bak Stangekyllingen?

– Det er flere faktorer som spiller inn. Først og fremst har vi valgt ut kyllingraser som er kjøttrike og smakfulle. Flere av Norges beste kokker har vært med på å justere fôret for å få en best mulig kjøttkvalitet. Fôret er økologisk og består kun av vegetabilsk mais, havre, hvete, åkerbønner og raps. Dermed bruker kyllingene lenger tid på å vokse seg store. Det er også dette som gjør dem så smakfulle, sier Aronsen.

Mens «vanlige» kyllinger slakt­es etter 30 dagers vekst, får Stangekyllingene leve 53 dager. Og det er høy fokus på dyrevelferden.

– Kyllingene våre har langt mer plass å boltre seg på, sammenliknet med ordinær kyllingproduksjon. De er frittgående, og hos flere av de tolv produsentene våre får kyllingene også i stor grad være utegående på spesial­lagde «verandaer», forteller Aronsen.

Slaktes i Elverum

Kyllingbøndene som leverer til Stanges Gårdsprodukter holder til i Østfold, Vestfold og Buskerud. Før de ender opp i bedriftens produksjonsanlegg i Tønsberg, er de innom Elverum for slakting.

– Å drive slakteri er et eget fag og krever store invester­inger. Derfor er det ikke aktuelt å drive dette i egen regi. Vi har et svært godt samarbeid med Nortura på Elverum, som gjør denne jobben for oss. Og kjøreturen til Hedmark er godt innafor de kravene Mattilsynet stiller til slik tran­sport for å sikre dyrevelferden, sier Aronsen.

I utvikling

I produksjonsanlegget til Stanges Gårdsprodukter blir kyllingene skåret ned, tilberedt og pakket. Her både vakuumpakkes det hel kylling, samt fileter av ulike slag. Produktene er under stadig utvikling. De siste årene er stekeklare fileter, gjerne tilberedt med krydder­smør og bacon i aluminiumsbegere, blitt stadig mer popu­lære. Mange forbrukere synes det er greit med mat som de kan sette rett i ovnen, uten at du behøver  gjøre noe mer.

– Vi er hele tiden under utvikling og forsøker å finne nye og bedre måter å gjøre ting på. Jeg mener en bedrift som ikke er under utvikling, er under avvikling, sier Peter Aronsen.

Sauser

Dette har ført til at de også de siste årene er blitt mer og mer kjent for sausene sine.

– Utgangspunktet er at det blir endel rester av kjøtt på skrogene til fuglene, når vi har skåret dem ned. Andre bedrifter lager det de kaller «utbeinet kjøtt» av dette, som brukes i mer industrialisert matproduksjon. Dette passer ikke inn i vår profil. Vi fant derfor ut at vi heller ville koke kraft av denne råvaren. Det danner bas­en i sausproduksjonen vår, som vi selger mer og mer av, sier Peter Aronsen.

Stangeriet

I tillegg til at Stanges Gårdsprodukter kaprer stadig større markedsandeler med kylling, kalkun og and, har bedriften stor suksess med «Stangeriet» i Mathallen i Oslo.

– Ja, dette er noe som virkelig har slått an. Vi har vært med fra starten i Mathallen, og vært med og utvikle konseptet. Her kan folk snakke med oss som produsenter, få veiledning og stykket opp og pakket inn råvarene akkurat slik de ønsker. Også her møter vi på mange kunder som tror at vi kommer fra Stange i Hedmark, ler Peter Aronsen.

Ønsket «stange.no»

Han og bedriften lever godt med navneforviklingene. Det er ikke noen ulempe å bli assosiert med landbrukskommunen Stange. Og for Stange kommuens del er det flott at «Stange» pryder butikkhyllene i Rema 1000-forretning­ene over hele landet.

Men på ett område måtte Stang­es Gårdsprodukter se seg slått på målstreken av sin navnebror litt lenger nord.

– Vi forsøkte å sikre oss domenet www.stange.no på nettet, men dette er jo allerede i bruk av Stange kommune. Derfor endte vi opp med www.stangekylling.no, humrer Peter Aronsen.