Gjennom 20 år har Toril Karstad jobbet som spesialpedagog. For få år siden fikk hun et treårig stipend fra Helse og Rehabiliter­ing, og benyttet muligheten til å ta mastergrad. Tiden brukte hun blant annet til å utvikle metodikken og materiellet «Fokus», som hun testet ut i mange klasser i regionen vår fra 2009 til 2011. Hun utviklet også kartleggingsverktøy som ble prøvd ut på en rekke tredjeklasser.

Overraskende effekt 

Resultatene var oppsiktsvekk­ende. Ikke bare for elevene som slet med lese- og skrivevansker i utgangspunktet, men for hele klassene.

‒ Det var virkelig lovende resultater. Mange barn med potensielle eller uttalte lærevansker kom seg over kneika ‒ ofte uten å vite at de hadde et problem. Dette er det jeg ønsker for alle barn. Hele klasser kan undervises på ett brett ‒ uten at barn med lærevansker blir hengende ett­er i lesing og staving, sier Toril Karstad. 

Holder foredrag 

Interessen for den nye «Fokus-metodikken» hun har utarbeidet er voksende i skoleverket. I sommer ble hun invitert til Levanger for å holde kurs for lærerne der. Nå har flere av dem tatt Fokus-metodikken aktivt i bruk. 

I tillegg er Karstad invitert som foreleser til det store fag­seminaret «Østlandsk Lærerstevne» på Høyskolen i Oslo i november. Her skal rundt 150 fagpersoner holde kurs for flere tusen lærere. På stevnets hjemme­sider omtales seminaret Karstad skal holde blant annet med disse ordene: «Karstads nøkkelknippe er omfangsrikt, men her har vi plukket ut de viktigste nøklene til leselæringsrommet. Systematisk begrepsundervisning legger et unikt grunnlag for bokstavlæring ‒ og læring på mange områder. Karstad skal vise dere hva hun legger i begrepet action-timer. Artikulasjonsbasert fonembevissthetstrening er i tillegg en hovednøkkel».

Toril forklarer selv med litt mer forståelige ord hvilke verktøy som ligger i Fokus-metodikk­en. «Pakkeløsningen» består blant annet av 77 sanger hun har laget, med oppgaver. Sangene er spilt inn på CD i Berg lydstudio i Hamar, og tar for seg ulike språklyder som dermed øves og lekes inn. Det følger arbeidshefter med sangene.

Hun bruker også en rekke andre verktøy, som fingerdukkene «Akke Hakk» som snakker hakkete, oppfunnet av Bente Eriksen Hagtvet og «Lærer Lise» som gjør undervisningen morsom. Og hun tar utgangspunkt i gjenstander vi har rundt oss. Figurer med ulike former, farger, størrelser og liknende.

Retningsbegrep som høyre og venstre, opp og ned, fram og tilbake står også sentralt i metodikken.

Hun har også utviklet «actiontimer». Dette er timer som passer godt for unge barn. Det kan for eksempel handle om å løpe fra ett rom til et annet for å skrive noe på ei tavle. På denne måten får elevene bruke kroppen og kan være fysisk aktive, samtidig som de lærer bokstaver, ord og begreper. Ofte er dukkene med i den pedagogiske leken.

Hun har også utarbeidet talesymboler og «språklydhus», som billedliggjør for barna hvordan lyder og ord uttales. 

Mange år 

Toril startet tidlig med å ta i bruk «språklydsanger» i arbeidet sitt med elevene. Nylig møtte hun en tidligere elev hun hadde for femten år siden, som er dyslektiker. I dag har han et skapende yrke. 

‒ Han ga meg en stor klem da vi møttes, og fortalte at han fortsatt synger på sangene inni seg når han skriver, for å huske skrivemåtene på lyder som «sj», forteller Toril.

Også eldre ungdommer 

Hun har også hatt god erfaring med læringsmetodene sine i arbeid med eldre barn og ungdom som sliter.

‒ For en stund siden ble jeg bedt om å jobbe med en gutt som hadde startet i videregående. Han var i ferd med å droppe ut av skol­en, og hadde helt mistet motet. Jeg gjennomførte en test på ham, og oppdaget at han ikke visste at bokstavene hadde med språklydene å gjøre. Om jeg sa lydene kj‒ø‒r‒e, ga det ingen mening for ham. Jeg avbrøt test­en vi holdt på med, og startet i stedet å undervise om lydenes artikulasjon ut fra språklydhuset og talesymbolene jeg har laget. Etter bare en halv time klarte han testen mye bedre. Han kom hjem og «glødet», fikk jeg høre. Endelig følte han seg forstått. Etter fem timer med undervisning, kom gutten langt, og han begynte å planlegge høyere utdannelse, sier Toril Karstad.

Nå gleder hun seg til å dele erfaringene og kompetansen sin med andre lærere, slik at enda flere barn kan knekke lesekoden og få mestringsfølelse i skolehverdagen.