• HUMOR: Odd Arild Myglands tegninger ga folk mang en god latter. For Odd Arild var humor en god medisin i en hverdag med mye sykdom.
    Arkivfoto: Dan Cato Røe

Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, er strålende fornøyd med resultatet fra salget av tegneserieboka «Instatusjtegning», som Stangeavisa ga ut i fjor høst etter at Odd Arild Mygland gikk bort 27. september. Mygland var hjertesyk i flere år, og døde som følge av komplikasjoner etter hjertetransplantasjon.

Tegnet fast

Odd Arild var en sentral person i kommunens kulturliv, blant annet som en ildsjel i Væillsetrevyen, musikkorps, Vallset Idrettslag og lokale band.

Etter hvert ble han også fast tegner for Stange­avisa. Hans ukentlige spalte «Instatusjtegning» startet da han satt sykemeldt hjemme under OL i Sotsji, vinteren 2014. Som sportsinteress­ert fulgte han med på mange av sendingene, der han lot seg inspirere av kommentatorene til å tegne det de faktisk sa. Det utviklet seg til den faste spalten “Instatusjtegning”, som han tegnet fram til han ble for syk i midten av februar 2015.

For Odd Arild var humor i hverdagen en viktig måte å overleve på. Et effektivt tiltak for å holde tunge tanker på en armlengdes avstand. For oss som avislesere ble instatusjtegningene et ukentlig høydepunkt. En god dose humor som vi gledet oss til.

Minnebok

Etter Odd Arilds bortgang bestemte Stangeavsia seg for å samle 49 av teg­ningene fra Odd Arild i en egen minnebok.

– Vi ønsket å hedre en god venn og kollega på denne måten. Og om vi samtidig kunne støtte en god sak med dette pro­sjektet, følte vi det var i Odd Arilds ånd. Han var en kar som stilte opp for andre, som alltid forsøkte å se det positive i en vanskelig situasjon, sier Lars Kristian Seierstad, redaktør i Stangeavisa.

Brant for donorsaken

Kari Westrum, Odd Arilds samboer, var svært positiv til prosjektet, og familien fikk bestemme hva inntekt­ene fra salget skulle gå til.

– Jeg trengte ikke lang tid på å bestemme for hvem som skulle få pengene. Odd Arild brant veldig for organdonasjon-saken. Han hadde selv flere planer for hvordan han kunne samle inn penger til Stiftelsen Organdonasjon, bare han ble frisk. Det måtte bli dem, sier Kari Westrum, og legger til:

– Vi i familien er svært takknemlige for at Stangeavisa ville hedre Odd Arild på dette måten.

Minneboka ble solgt i forbindelse med Væillsetrevyens forestillinger, på Joker i Gata, Spar i Romedal, M. Pettersson og Servicekontoret i Stangebyen. 100-lappen heftet kostet gikk uavkortet til Stiftelsen Organdonasjon. Og resultatet ble svært så hyggelig. Tilsammen ble det solgt bøker for 83.100 kroner.

Torsdag forrige uke dro Kari Westrum og Lars Krist­ian Seierstad til stiftelsens kontorer i Oslo, for å overlevere pengene. Der ble de tatt hjertelig imot.

– Vi er kjempeglade for gaven. Dette vil hjelpe oss å nå ut til enda flere med budskapet vårt; at det er viktig å si fra til sine nærmeste at man er positiv til å være organdonor, om ulykken skulle skje. Det kan redde mange liv, sier Hege Lundin Kuhle, og fortsetter:

– Hvert år må vi priori­tere hardt mellom hvilke prosjekter vi skal gjennomføre, ut fra hva vi har råd til. Denne gaven vil sette oss i stand til å virkeliggjøre flere av disse ideene. Det er vi takknemlige for.

Lang venteliste

I fjor var det drøyt 400 mennesker som sto i vente­kø for å få nytt hjerte, lever, lunger, nyrer eller bukspytt­kjertel. Det er imidlertid en stor utfordring at mange pårørende sier nei til organdonasjon, når de står midt i den vanskelige situasjonen der de har mistet en av sine kjære. Tall fra sykehusene viser at 28 prosent av de pårørende velger å si nei til organdonasjon i disse sakene. Troels Mathisen, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, tror denne prosenten ville vært mye lavere, om flere hadde tatt en prat med sine nærmeste om hva de mener om denne saken.

– Vi har forståelse for at det er et krevende spørsmål å få for pårørende, midt i en vanskelig situasjon som er oppstått. Spørsmålet som loven krever at legen stiller til de pårøredne, er hva de tror den avdøde ville ment om saken; ville han eller hun sagt ja til at organene kan redde nye liv, om alt håp likevel er ute? Om de pårørende ikke vet hva den avdøde mente om dette spørsmålet, er det mange som sier nei for sikker­hets skyld, sier Troels Mathisen.

Enkelt

Stiftelsen Organdonasjon jobber for å fortelle folk at det er svært enkelt å bli organdonor.

– Det tar ikke mer enn tre sekunder. Det holder å si “jeg vil være organdonor” til sine nærmeste, så vet de det, sier Troels.

– Mange tror dette er en tungvint sak å ta stilling til. De utsetter å ta stilling til spørsmålet, fordi de tror det må fylles ut mange skjemaer og slikt. Men sånn er det ikke. Det holder å “si det for å blir det”. Eller man kan fylle ut et enkelt donorkort som man opp­bevarer i lommeboka. Slike kort får du blant annet på apotekene og legekontorene, sier Lundin Kuhle.

For folk som er litt mer “up to date”, har stiftelsen utarbeidet en app som du kan ha på mobilen din, i stedet for et fysisk donorkort i lommeboka. Her blir det lagret på telefonen at du har sagt ja til å være organdonor. Samtidig som beslutningen går som sms til dine to nærmeste pårørende, slik at de er informert om hva du mener.

Ikke lenger tabu

Siden stiftelsen ble etablert i 1997, har det skjedd mye.

– Tidligere var det mye tabu rundt temaet organdonasjon. Det var bare noe det ble snakket om på sykehusene, som ikke folk utenom skulle forholde seg til. Vi opplever at det er blitt mye større åpenhet rundt temaet de siste årene. Det er svært viktig for saken, sier Mathisen og Lundin Kuhle.

Valentinsdagen

Tilsammen er det åtte ansatte i Stiftelsen Organdonasjon. De tok hjertelig imot Kari Westrum og Stangeavisa forrige uke. De fleste av de som jobber i organisasjonen har personlige erfaringer knyttet til organdonasjon. Men selv om det er et alvorlig tema som fyller hverdagen deres, bærer ikke miljøet preg av det. Her sitter latteren og spøkene løst.

– Vi er opptatt av at donorsaken ikke skal preges av tristhet og død. Snarere tvert imot. For oss handler dette om å bidra til liv og glede. Det bærer også vår neste aksjon preg av, på valentinsdagen 14. februar. Da kommer vi, og alle de frivillige som er engasjert hos oss, til å stå på stands over hele Norge. Budskap­et er: “Si de tre magiske ordene til dine nærmeste – Jeg er organdonor. De du velger å fortelle dette til, er de som betyr mest for deg. Med andre ord – et dobbelt kjærlighetsbudskap”, avslutter Hege Lundin Kuhle.